Den store fjøsfløtterdagen

Som dere sikkert vet, er 20. desember den store fjøsfløtterdagen for alle fjøsnisser!
Da må fjøsnissene komme seg i fjøs, slik at de kan feire jul i fred og ro. De fjøsnisser som ikke kommer seg i hus denne dagen – må klare seg så best de kan. Kanskje de finner ei lyu- uten så mye som et høystrå eller ei nedlagt grendeskole… stusselige greier!
De fleste fjøsnisser har faste fjøs de bor i, men noen få nisser er bissnisser. De reiser rundt og bytter, låner ting og tang, og er ikke alltid like greie.
Ikke alle fjøsnisser liker så godt disse bissnissene.
“Dessa lurenissa lurer skikkelige fjøsnisser tell å bytte bort den beste kua mot ei gammal sleiv” sa fjøsnissen til bonden på Fugleåsen etter fjøsstarvet en kveld.
“Men dem kan bare prøve seg her,,, for 43 år sia så kom det en rekanes å ville legge sei tell her ei jul, men e kastan ut e. Seinare fekke høre att han hadde fått være på Prestmoen den jula – mot at Prestmobonden skulle få en kalv i bytte!! – Å den kalven har enda ikkje dukka opp!!”
“Ja,ja” sa bonden på Fugleåsen.” Dem har nå så masse dyr på Prestmoen
- så dem klarer seg nok uten den kalven”
“Et nisseløfte e eit nisseløfte!” sa fjøsnissen, og forsvant bak kalvebingen.
Så gikk nå dagene og den 20. Desember kom med snøstorm og uvær.
Her på Fugleåsen bor det to fjøsnisser i Jula. Det er fjøsnissen og kona hans.
De hadde vert noen dager på besøk hos en slektning i Utakleiva, men tradisjon tro kom de seint om kvelden den tjuende.
“Huff for et ruskevær, jammen godt at kjyn e goe å varme.” sa fjøsnissekona, og la kinnet intill sjefskua Stjerna sin varme mage.
De pakket ut fra sekken sin, og la seg så godt til rette i høyet for å sove.
“Fælt som den katten snorker da, e trur e får fløttan inn i fjøse e” sa fjøsnissen til kona. “Ja gjør det du, detta bråket e grusomt”Sa kona.
Men, da fikk fjøsnissen sjokk!! Det som han trodde var en katt, var en nisse!
“Å i alleste dager e du her for?” skreik fjøsnissen og rista i den snorkende nissen.
“Hæ..å…æ…e, e skulle bare væra her i jula,-har reist så langt,og hadde så tong sekk” sa nissen å satte seg opp.
“E meine sannelig du e han bissnissen e kasta ut for 43 år sia e” sa fjøsnissen, og blei morsk i blikket.
“Vell, det kan vell hende – har liggi i så mange fjøs, og blitt kasta ut, så det stemmer nok” sa nissen.
“Å da kan du bare se tell komma dei ut, og det litt kvikt! Slike lurenissa vill e ikkje sjå!
Tenk å lure tell seg ein soveplass på Prestmoen, å ikkje gje tilbake den kalven du låva!”
Sa fjøsnissen. Nå var han så sinna et det lyste i øra på`n.
“Å ja, den kalven ja, det var ikkje så lett å få tak på den tia. Men e har ikkje glømt det.
Så hvis du kan la me bli har i jula, så ska e få tak i ein kalv tel Prestmobonden i morgo den dag” sa bissnissen og blonka bort ein tåre.
“La nå denna nissen få væra her da, du e så sta som ein stut” sa nissekona til gubben.
Fjøsnissen dro nisselua ned over øynene – slik som fjøsnisser gjør når de skal tenke viktige tanker. Etter eit lite bel, sa han ” så la det bli slik, du skaffer kalv i morgo, e lar du få bu her te over nyttår!- eit nisseløfte e eit nisseløfte!
Tidlig neste morgen la bissnissen i veig oppover mot Veggli. Han viste vell hvor han skulle finne en kalv. For noen år sia, hadde han passa på griser og kuer hos ei trivelig dame, slik at ho fikk tatt seg en tur til byen. Og den gangen hadde ho sagt at han skulle få en kalv som lønn, men det måtte vente, for han kunne ikke ta med kalven rundt der han gikk.
Kona var heime da han kom, og ho huska løfte sitt. De rusla i fjøset, og der pekte ho på ei fin lita kukalv.
“Den skal du få” sa ho.” Men hvor bor du da?” Bissnissen fortalte om lovnaden sin til Prestmobonden, og at han gjerne ville gjøre opp for seg.
Kona syntes det hørtes fint ut. Ho sa at ho kunne kjøre kalven ned til Prestmoen, og at nissen skulle få sitte på.
Å slik blei det!
Du kan tru Prestmobonden blei overaska! Han hadde glømt alt sammen.
Prestmobonden sa at bissnissen kunne få fast plass der hver jul heretter. Det var god plass, for han hadde to fjøs, og fjøsnissen på Prestmoen ville bli glad for selskap.
Det blei ei trivelig jul både på Prestmoen og på Fugleåsen. – og kalven – den koser seg i fjøset med de andre dyra.

Trur du ikke historien er sann?? – Ta en tur til Prestmoen og be om å få se kalven som fjøsnissen kom med !

En nesten sann fjøsnissehistore
Skrevet November 2008